Laget som kan samle en hel by

En kultur som våkner!

Noen sesonger handler om resultater. Andre handler om noe langt større. Sesongen 2025/26 vil bli husket som den sesongen hvor idrettskulturen våknet til liv igjen på Gjøvik. For det er lenge siden sist man virkelig har kjent denne følelsen. Følelsen av forventning som bygger seg opp gjennom et langt sluttspill, av mennesker som strømmer til Fjellhallen og fyller byens gater, av en by som samler seg rundt noe den kan være stolt av. Over 60 år har gått siden Gjøvik Lyn skrev historie med sitt NM-gull, men minnene om fellesskapet og stoltheten er nå i ferd med å våkne igjen. De siste ukene i mars har våre egne mammuter på isen gitt minnene nytt liv.

Dypt inne i fjellet, i Nordens mest spektakulære idrettsarenaer, har noe begynt å vokse frem igjen. Gjøvik Olympiske Fjellhall har ikke bare vært en ishall denne sesongen, den har vært en møteplass, et samlingspunkt, et sted hvor generasjoner har funnet sammen og delt øyeblikk som betyr noe. Nærmere 10 000 mennesker har vært innom i løpet av sluttspillet, og det sier kanskje aller mest om hva som bor i denne byen. Et «sulteforet» publikum som lengter etter noe å samles om, noe å tro på, noe å være stolte av.

Laget som bringer stolthet til byens gater

Gjennom en sesong preget av utvikling, hardt arbeid og en stadig sterkere tro på egne ferdigheter, har klubben tatt steg som få hadde sett for seg på forhånd. Resultatene er historiske i seg selv: En andreplass i seriespillet, ny poengrekord, to nye publikumsrekorder og til slutt en opprykksfinale hvor det kun var de aller minste marginene som skilte drøm fra virkelighet. Men det er ikke bare tallene som forteller historien om denne sesongen. Det er menneskene. Øyeblikkene. Energien.

Sluttspillet ga oss alt det vi elsker med idrett. Spenningen, nerven og dramatikken bygget seg opp kamp for kamp, og da laget kjempet seg tilbake til 2–2 i kamper mot Ringerike Panthers, var det som om hele byen holdt pusten. Alt skulle avgjøres i én siste kamp, og engasjementet stoppet ikke ved kommunegrensa. Rundt 500 supportere tok turen til Hønefoss og gjorde bortearenaen til sin egen. De tok med seg stemmen, stoltheten og fellesskapet fra Gjøvik, og i det «Gjøvik, Gjøvik, Gjøvik» runget gjennom hallen, var det umulig å ikke kjenne på hva dette faktisk betyr.

At det til slutt var Ringerike som kunne juble høyest, gjør vondt. Det skal det også gjøre. Men midt i skuffelsen ligger det en erkjennelse som er langt viktigere enn resultatet i én enkelt kamp: Gjøvik Hockey har tatt et steg opp, og fundamentet som nå er lagt, er sterkere enn noen gang.

For det som har skjedd denne sesongen, strekker seg langt utover det sportslige. Klubben har vokst som organisasjon, som møteplass og som samfunnsaktør. Frivilligheten har blomstret og blitt selve limet i det som nå omtales som «mammutflokken i fjellet». Næringslivet har bidratt til å løfte satsingen videre, og stadig flere har fått øynene opp for potensialet som ligger i fjellet.

Kanskje aller viktigst er det som skjer blant de yngste. Rekrutteringen har skutt fart, med rekordmange barn på skøyte- og hockeyskolen og fulle lag i de yngste årsklassene. De ser opp til spillerne på A-laget, de lar seg inspirere, og de blir en del av det samme fellesskapet. Samtidig har klubben jobbet målrettet mot og forhindre utenforskap. Over 7000 barn og unge har fått gratis inngang til årets kamper, og over 1000 gratis familiepass er delt ut. Fjellhallen har blitt en trygg møteplass, et sted hvor alle skal kunne høre til.

Dette er bare begynnelsen.

Potensialet er enormt. Regionen teller over 71 000 mennesker, og midt i smørøyet ligger Gjøvik Olympiske Fjellhall. En arena som ikke bare er unik i norsk sammenheng, men som også har kapasitet og rammer til å huse toppidrett på øverste nivå. Historien viser hva som er mulig. Nåtidens utvikling viser at det er realistisk.

Skal Gjøvik Hockey ta det siste steget, krever det at hele byen fortsetter å stå sammen. At publikum møter opp og fyller hallen. At frivilligheten får vokse videre. At næringslivet og kommunen ser verdien av det som bygges. At man sammen løfter blikket og tror på at dette kan bli noe enda større.

For spillerne som hver eneste dag balanserer jobb, familie og toppidrett, for trenerteamet som legger ned utallige timer, og for alle som bidrar bak kulissene, starter arbeidet allerede nå. Med Anton Säll Karlsson i spissen har laget tatt enorme steg denne sesongen, og ambisjonen er klar: neste gang skal man stå igjen på riktig side av marginene.

Det er lov å være skuffet. Det betyr bare at det som skjer betyr noe. Men det er også lov å være stolt. Stolt av det laget har prestert. Stolt av det klubben har bygget. Og kanskje aller mest stolt av det fellesskapet som nå har vokst frem i fjellet.

For dette handler ikke bare om hockey lengere. Det handler om Gjøvik. Det som nå er i ferd med å skje, kan bli starten på et nytt kapittel i byens idrettshistorie. Et kapittel som skrives av alle som velger å være en del av det.

Vi sees i fjellet til høsten!